Munstead Wood – Gertrude Jekylls private hjem

Munstead Wood - I det man svinger inn fra Heath Lane kommer huset til syne, omgitt av trelunder, og en får et glimt av selve hagen.

I det man svinger inn fra Heath Lane kommer huset til syne, omgitt av trelunder, og en får et glimt av selve hagen

 

Gertrude Jekyll (1843-1932) var landskapsarkitekt, kunstner og forfatter. Hun hadde stor innflytelse på samtidens hagedesign gjennom sitt arbeid. Hun anla mange hager, og skrev i tillegg en rekke hagebøker. Jekyll har i ettertid hatt enorm påvirkning på vår tids plantebruk og organisering av hagerom. Hennes vidunderlige fargepalett var inspirert av impresjonismen og Arts and Crafts-tradisjonen, og dette gjenspeiles i hagekunsten.

Tekst og foto: Tore Edvard Bergaust, Dosent ved Institutt for Landskapsplanlegging, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), ÅS.

 Munstead Wood ligger diskret tilbaketrukket, godt skjult for allmenheten. En må vite om stedet for å finne det. Sir Robert og Lady Clark kjøpte stedet i 1968 uten å vite at dette hadde vært Gertrude Jekylls hjem og hage, noe som imidlertid tidlig gikk opp for dem. Den store orkanen som herjet England i 1987 tok mye av den storvokste trevegetasjonen på eiendommen. Da fant de ut at nå var det en god mulighet til å gjenskape hagen slik den hadde vært på Gertrude Jekylls tid. En prosess ble satt i gang etter mange års forglemmelse, under ledelse av Stephen King som over-gartner. Siden 1998 er det Andrew Robinson som har vært ansvarlig gartner for arbeidet på stedet.

Etter å ha passert hovedinngangen, kommer man ut på The South Terrace.

Etter å ha passert hovedinngangen, kommer man ut på The South Terrace.

 

Gertrude Jekyll var egentlig en skolert malerinne og av de få kvinner i viktoriatidens England som hadde fått innpass ved en kunstskole. Da synet begynte å svikte, måtte hun oppgi malerkunsten. Hun hadde imidlertid stor interesse og kunnskap om blomster og planter – og med en sterk utviklet naturfølelse. I tillegg til mange hageentusiastiske venner og naboer, også innen Arts & Crafts bevegelsen. Det ble inspirasjonen til der hun fant sitt nye virke.

Gertrud Jekyll ervervet eiendommen, som var en naboeiendom til morens på Heath Lane, allerede i 1883. Huset i Heath Lane ikke påbegynt før flere år senere, men hagen begynte hun med omgående etter å ha bestem seg for hvor et fremtidig hus skulle plasseres. Etter en rekke vurderinger om hvordan en engelsk country cottage i skogen skulle være, møtte hun den unge arkitekten Edwin Lutyens i 1889, den gang knapt tyve år. Det ble han som fikk tegne huset ut i fra hennes ønsker og spesifikasjoner. Det ble også starten på et langvarig og legendarisk samarbeid mellom de to for en rekke eiendommer. Et Lutyens hus med en Jekyll hage ble en det av den engelske levemåte.

Terrassen langs huset mot plenen har et av Jekylls hovedtema, den blomstrende muren. Den er preget  av hennes forkjærlighet for grålig bladverk, som et minne fra hennes reiser til de greske øyer.

Terrassen langs huset mot plenen har et av Jekylls hovedtema, den blomstrende muren. Den er preget
av hennes forkjærlighet for grålig bladverk, som et minne fra hennes reiser til de greske øyer.

 

Huset ble formet i lokal byggeskikk og i tråd med Arts- & Crafts bevegelsen, som var Gertrude Jekylls ideal.Hun flytter inn i huset i 1897. Da hadde hagen allerede utviklet seg i en periode på 13 år. Dagen før hun flyttet inn mottok hun The Victoria Medal of Honour fra the Royal Horticultural Society. Anlegget besto opprinnelig av et areal på 15 acers. Da Gerturde Jekyll dør er det en nevø som arvet stedet. I 1948 ble eiendommen splittet opp i fire deler. Den største, på 10 acers, er i dag det som utgjør Munstead Wood.

Fra terrassen går det trapper ned til South Lawn

Fra terrassen går det trapper ned til South Lawn (Foto til høyre: Kirsten G. Lunde)

 

Hagen har en mer formal del omkring huset og mot vest, hvor gårds- og hagerom er formet i kontrast, i farger og teksturer. Ingen ting er urørt. Ideen var å skape en «cottage feeling» som den naturligste ting. Denne velstelte og produktive lille engelske hagen ved arbeiderens bolig, smykket med mer eller mindre bruk av blomster. Plenen formilder overgangen mellom det formal og det naturlige. Herfra leder flere gangbaner ut i skogsområdene, bl.a. til Green Wood Walk, som føres rakt gjennom skogsområdet, kantet med Rhododendron og Amelanchier. « I think that a garden should never be large enough to be tiring, that if a large space has to be dealt with, a great part had better be laid out in wood……. I do not envy the owners of very large gardens”

The Azelea Grounds, som er svært fargerik tidlig på sommeren.

The Azelea Grounds, som er svært fargerik tidlig på sommeren.

 

Det var på Munstead Wood at Gertrude Jekyll prøvde ut sine ideer, bl.a. etter innspill fra William Robinson, som hun hadde møtt første gang i 1875. Det ble et livslangt vennskap. Hun ble en profilert skripent, som skrev sine mange bøker og utallige artikler, og planla hageanleggene for sine klienter. Hun hadde 14 gartnere, men så drev hun da også planteskole og leverte plantematerialet til sine kunder. Det var relativt arbeidskrevende anlegg hun skapt. I dag er det 1, 5 gartnere som tar seg av hagen.

Hennes anlegg er preget av en utsøkt skolering som maler, med bruk av fager, lys og skygge kombinert med Arts and Crafts bevegelsens respekt for solid og tradisjonelt håndverk og den engelske bruk av planter ved landsbygdas cottages. Hennes fargekombinasjoner har gjort henne spesielt kjent som hagekunstens impresjonist. Her fikk hun en stor innflytelse både i sin samtid, men også som inspirator i plantebruk den dag i dag.

Hun skapte over 400 hager i England, Europa og Nord-Amerika.

West Lawn som grenser opp mot det mer uformelle. Lutyens spesialtegnede, svakt buede benk står i overgangssonen.

West Lawn som grenser opp mot det mer uformelle. Lutyens spesialtegnede, svakt buede benk står i overgangssonen

 

Fra nordenden av huset kommer man ut på the North Court. Det er begynnelsen på en suite av mer ulike formale hagerom. Her ligger på rad å rekke Tank, Cenotaph, Nut Walk, Aster garden, Pergola, Springgarden, Summer garden og Main Flower border og de mer uformelle Sunken Rock Garden og Primulagarden. «…the first scent of the year’s first primrose is no small pleasure.» Så kommer da også stadig tilbake til duft I sine bøker, som en av hagens store gleder og must. Ulike duft var også viktig som gjenkjenningskriteria for planter.

Formale hagerom

Formale hagerom

 

Bildet til høyre viser en tank, med en nitidig detaljering i stenbruk, som i resten av anlegget. Det viser en stor kunnskap om og sans for praktisk materialbruk. En kunnskap som hun overførte til Lutyens, som ble et av hans pre fremfor andre samtidige arkitekter.

Via The Pergola, som er dekket av roser og Actinida, og the Summer House kommer en ned til the Spring garden. Det er den med sitt tidlige flor som signaliserer at vinteren er over med Forsythia og Mahonia som de førte. Her er kristtorn benyttet som klimaforbedrende vekster, i tillegg til murer og barlindhekker.

2012 05 england 058

Den nærmest trekantformede Summer garden er et sted for å dyrke sommerblomster, i et hagerom omsluttet av murer. Her blir det bl.a. dyrket blomster som skal bruke inne i huset. Heller ikke det en tilfeldighet for Miss Jekyll.
The Main Flower border er nesten 200 x 14 fot med en 11 fot høy stenmur, dels dekket med klatrere og urter. De mer sarte plantene er plasser mot øst for å få best mulig klima. I tillegg brukte Jekyll trær for å beskytte mot frost. Det er rik bruk av stauder men også mye sommerblomster. Blomstrende planet skulle stå nær hverandre, ikke spredd som dotter med grønt i mellom. Ingen farge kan stå alene, men den ene fargen får virkelig verdi ved naboskap i forhold til en annen   « … it is even undesirable to have a garden in blossom all over, and groups of flower-beauty are all the more enjoyable for being more or less isolated, by stretchers of intervening greenery.»

Original versjon av artikkelen er tidligere trykt i Park & anlegg 7/2012.

hekk